Bekymret for tilskuddet til Den norske kirke

Bevilgningen til Den norske kirke nasjonalt matcher ikke forventet kostnadsvekst. 

– Vi er skuffet over regjeringens forslag. Dersom Stortinget vedtar dette, har Kirkerådet signalisert at det blir kutt i både administrasjon, prestestillinger og tilskudd til lokalkirken, sier viseadministrerende direktør i Hovedorganisasjonen KA, Marit Brandt Lågøyr.

– Et pris- og kostnadsjustert tilskudd til kirken nasjonalt er avgjørende for at kirken skal kunne opprettholde en landsdekkende prestetjeneste, en forsvarlig administrasjon, samt nødvendige rammer for å kunne gi tilskudd til trosopplæring og diakonalt arbeid lokalt, sier hun.

Lavere tilskudd enn lønnsveksten

Regjeringen la mandag formiddag fram sitt forslag til statsbudsjett for 2025. Tilskuddet til Den norske kirkes nasjonale ledd (rettssubjektet Den norske kirke/Kirkerådet) er justert opp fra årets knappe 2,6 milliarder til knappe 2,7 milliarder. Dette tilsvarer en økning på 3,74 prosent, godt under forventet lønnsvekst, som av Norges Bank er anslått til 4,3 prosent.

– Kirkerådet er en personalintensiv virksomhet hvor det aller meste av budsjettet går til lønn og lønnsrelaterte kostnader. Kirkerådet vedtok allerede i vår en betydelig nedbemanning. For å unngå ytterligere kutt, er det viktig at statstilskuddet kompenserer for de reelle utgiftene, inkludert pensjon, sier Lågøyr.

Mer penger til kommunene

Om lag 60 prosent av de offentlige tilskuddene til Den norske kirke kommer fra kommunene, som finansierer de kirkelige fellesrådene. De fleste ansatte i kirken har sitt arbeidsforhold i fellesrådet, som også forvalter kirkebyggene og i de fleste kommunene også gravplassene.

I sitt forslag til statsbudsjett har regjeringen lagt inn 5,15 milliarder mer i frie inntekter til kommunene.

– Kommunen har mange viktige oppgaver som krever store ressurser. Én av disse er ansvaret for lokalkirken, og vi forventer at også kirken får sin andel av det økte handlingsrommet i 2025, sier Marit Brandt Lågøyr i KA.